|
|
 |
|
Debatten startet på en møte med rektor, prorektorer og tidligere rektorer
med innledere til debatt om enhetliggjøringen av universitet bl.a. ved samenslåingsaken og mine 2 svært gode innlegg ble ignorert
av NTNU besvart av vitenskapsakademiets deltaker. NTNU har heller ikke senere svart på spørsmål vedrørende verdiene av hvert
studies innhold. Debatten startet egentlig mange år tidligere på studenterhytta hvor noen Gløshaugen studenter mente at kanskje
bare 10-20% av studiene var noe man senere fikk nytte av. Vårt foretagende er intet politisk, slik at vi integrerte aldri
debatten ved innbydelsen til universitetene om å opprette et helhetsvitenskapelig fakultet, untatt med påpeking av at om hver
student komponerte sin kompetansestruktur i forhold til egne interesser, ville samfunnet få et større spekter av ulike spesialister.
Et annet spørsmål er om at om man først har barneskole, hvorfor skulle man ikke gå ut av barneskolen som spesialist, som ved
NTNU i dag, men mere basert på å nytte tilgangen til biblioteket for enheten av vitenskap i forhold til problem løsning, enn
å være dyktiggjort i rutiner en komputer kan gjøre bedre, stort sett! Jeg personlig skriver nå bok om universiteters integritet
med søkelys på NTNU og kan derfor personlig delta i debatten uten å involvere vårt helhetsvitenskapelige foretagende. Vi betviler
ingens faglige autoritet her, ei heller at det er nyttig kunnskap som kan nyttes til mangt man lærer, det vi reiser spørsmål
med om man trenger å lære alt og om ikke universitetene og det etablerte i samspill med politikerne, gjømmer unna det nyttige
for at hver enkelt skal gjøre hurtig sukksess. Playboy, som ble vist meg ved en konferanse om temaet, hadde en test deg
selv som selvstendig næringsdrivende utgangspunkt og ga god skår for de som ikke hadde kastet bort tiden på unødige studier,
faktisk!
Vi inviterer alle universitet til å opprette i lag med oss et helhetsvitenskapelig
fakultet, et fredsfakultet med 4 institutt av komparativ forskning studie. Dette bl.a. for at prosessen av å integrere de
ulike fagområder ved ett universitet kan være i optimal koherens med veksten av enhet av vitenskap ved vårt felles bibliotek
for enheten av vitenskap. Dette utgjør naturlig møtepunkt både for fakultet og institutt i mellom så vel som universitet og
land i mellom og representerer optimalisering av integreringsprosessene et universitet representerer. Universitetets rolle
er å integrere kunnskap inn i et hele, inn i en integritet, inn i integriteten til studentens kompetansebygging, professorer
og institutts bygging av kompetanse pyramider, integrere ny kunnskap ved forskning og utvikling inn i fagmiljøene internasjonalt,
verdens kunnskaps arv og like viktig fremme sunn integrering av kunnskap i samfunnets virke og vekst ved studenter, forskere
og personer i alle områder i samfunnet. Universitas fra Latin betyr nettopp dette; snu inn i et hele, integrere kunnskap inn
i integritet, utdannelse, danne ut iboende integritet. Det helhetsvitenskapelige foretagende er vitenskapen om denne integrerings
prosessen, om universiteters rolle, betydningen av forskning og utdannelse og gir vitenskapelige kriterier for å akselerere
integreringsprosessene innen rammene av optimal økonomi, gjør minst for å oppnå mest. Vi mener at å bygge kunnskaps pyramider,
vårt originale begrep for det minste man trenger å vite for å være på toppen av en problemstilling eller utfordring, er kunnskapen
som motsvarer universiteters utfordring både når det gjelder dannelse av kompetansestrukturen ved ett universitet som for
hvordan man organiserer utdannelsen motsvarende de kunnskapspyramider av integritet, som samfunnet trenger, motsvarende studentens
interesser for å vokse i integritet eller dannelse og i ferdigheter og kunnskaper som gjør at man er kompetent til å samspille
for samfunnets vekst og utvikling. Dette er en ren vitenskap i seg selv og et fakultet ved et universitet skal være en katalysator
for samspill innen universitet og en støttespiller, som bibliotek med bøker og åndsverkrettigheter med mer alt er det. Biblioteket
for enheten av vitenskap optimaliserer bibliotekets funksjon, men konkurrerer ikke med det, heller kan være tilgjengelig ved
ordinært bibliotek så vel!
Dette har vært vårt foretagende siden 1980 og i forbindelse Året for
Global Integritet har vi tillagt innovasjon en større rolle så fakultetet populært kan hete Integrert Vekst Fakultetet. Integrert
vekst er det motsatte av isolert vekst på bekostning av helheten, eller verdens, naturens eller fattige samfunns integritet.
I alle år har vi utviklet foretagende, et foretagende så omfattende at vi har utviklet bare få aspekt av gangen. Grunnlegger
av det helhetsvitenskapelige foretagende har også gjort en del forskning på hva som er galt, hvorfor mangler universitetene
den stabilitet som trengs for å integrere det beste av kunnskap, som vårt opplegg med enkle pakkeløsninger og uten behov for
budsjett om man ikke vil bygge egne bygg for nytt fakultet. En integrerings prosess, stadig dannelse av integritet representerer
behov for kontinuerlig vekst og grunnprinsipp for vekst er stabilitet, grunnlaget for tilpasningsdyktighet, disse 2 kvaliteter
til sammen representerer integrering og i vitenskapelig sammenheng med renselse i samsvar med vitenskapelige kriterier for
sann kunnskap eller verifisering og resultatet er vekst. Hvorfor mangler universitetene stabiliteten til å integrere en ren
vitenskap som representerer høyeste grad av integritet for universitet ved samspill?
De følgende vurderinger er ikke en del av foretagendet og representerer
ikke stiftelsene, som er intet politisk. Det er en personlig utfordring til debatt fordi svaret indikerer at der er gått korrupsjon
i vitenskap, politikk i universitetene, forretningsvirksomhet i målsettingene etc. For eksempel skulle man aldri lære noe
for å få karakterer, som man ikke skal jobbe for penger i seg selv. Om man samtidig beskytter sine budsjett ved faglig autoritet
ved et institutt ved å sette studentene til å lære mer og mer om mindre og mindre, populært kalt fagidioti og spesialisering,
i motsetning til å lære mer og mer relevant for en ekte utfordring eller kunnskapspyramide, da har man eksempel på korrupsjon.
Det kan være at universitetet har rasjonelle rasjonaliseringer for slikt, for eksempel professorene lærer opp studentene til
å bli som dem selv, dyktiggjort til å være leder ved universitetet, mens kanskje kun 1 promille av studentene har naturlig
relevans for dette senere i livet. Det andre er at de samspiller med næringslivet og forbereder studenter til å ta lønnsarbeide,
mens universitetets rolle skulle være å være i forkant av samfunnsutviklingen, ikke tilpasse studentens utgangspunkt for gårsdagens
organiseringer. Om ansatte er knyttet økonomisk til næringslivet eller som eier av enebolig ved følgende eksempel, blir universitetet
som et fagforbund, hvilket er langt under den integritet et universitet skal ha i forhold til ikke å stjele fra studentenes
utgangspunkt til å skape noe nytt bedre enn det fagforbund representerer. Om samfunnet mottar penger fra næringslivet eller
staten ved politikere og samtidig ignorerer manglende integritet i samfunnet, for eksempel lar sine studenter tro at brudd
med Grunnloven på Stortinget ved EØS er ok, da har vi et totalt bilde p korrupsjon, ikke dannelse og integritet. For å la
NTNU få mulighet til å svare på kritikken , møtte Dhananjaya (undertegnede) opp på et møte universitet hadde hvor rektor,
prorektorer og flere tidligere rektorer var med åpen debatt. Første innlegg gikk
omtrent slik: Rektor ved universitet i Oslo skrøt på radio av at bare man hadde en can mag grad fra hans universitet, spilte
ingen rolle hvilken, var man moden for å ta nesten hvilken jobb som helst. Jeg tenkte, med så lang studietid og så meget studielån
er man da ikke moden for å ta den jobben som blir frambydd, første og beste, som det heter! (For ordens skyld poenget med
erfaring og modenhet er forstått, men om man ser det fra barneskolen av, skjer det utrolig, etter 9 års skole er det vanlig
at man ikke kan å lese og skrive, hvor totalt verdiløs er da andre sider ved 9 år av barns liv, for den skarpe forsamling
håper jeg sammenhengen med at det spiller ikke noen rolle hvilken bunke med bøker man leser, år etter år, kan utledes med.
NTNU og 20 000 studenter delt på 365 dager, det blir nesten et livsverk om dagen man kan beregne NTNU sløser bort og ved statsbudsjett
en hel enebolig pr student i studieperioden, mens verst altså man robber samfunnet for universitetets rolle og er med på korrupsjon
av statsmaktene! Innlegget gikk videre:) Man kan spørre om der er noen relevans av det studentene lærer for senere virke eller om NTNU er begrenset til sekterisme, som prestens beskyttelse av egen posisjon og at studentene
ikke er noe i seg selv, men må bli noe i livet, få en utdannelse, bli frelst. (Det at man kidnapper barna til tvangsarbeide
i barneskolen forstyrrer posisjonen som ærverdig familie medlem også, man er bare noe i forhold til dem som er betalt ved
statsbudsjett for å passe på, Stockholm syndromet kan være livslang ubalanse her. Følgende eksempel ble brukt i innlegget,
men når det gjelder universitets rolle i å formidle kunnskap til samfunnet, finnes for eksempel ikke komputerprogram hvor
man setter inn radius og får automatisk alle verdier av kule som volum, omkrets, etc. med oppfølging automatisk beregning
for materialbehov etc.) Man setter studenter til å bli arkitekter ved å studere
i mange år, men der er intet problem å erstatte 99% av alle arkitekter i det private og offentlige ved et arkitektprogram,
slik at selv barn kan tegne et hus rett inn på tomta ved å velge blant alle muligheter, et godt program praktisk talt kan
motsvare og skape. (Ingeniør program, oversikt over tilgjengelige materialer med pris etc. kan lett legges inn og kart i 3D
med gårds og bruksnummer kan man lett få inn på en pc for hele Norge, undertegnede har faktisk invitert staten til å være
med på utvikle programmet som erstatter plan og bygningskontor i kommunene også, men merk at om der var fritt næringsliv her
i samsvar med grunnloven, kunne man sette opp en økono0misk enebolig for eksempel på 70 kvm selvtilstrekkelig med energiproduksjon
for kanskje 100 000 kr, hva ville da skje med eneboligprisen til professorer og politikere etc. og kan man da utbytte unge
mennesker seksuelt og økonomisk i samme grad som i dag, er gode spørsmål her!) Som svar til innlegget sa vitenskapsakademiets
representant at han viste av et par arkitekter som ikke ville være enig. I hvilken grad dette var brobygging mellom fagpersoner,
avhengighet av eksperter altså, i motsetning til bygging av kunnskapspyramider hvor man ikke trenger å være ekspert om vitenskapelig
kunnskap er lett tilgjengelig, ble ikke drøftet, men i mit innlegg nummer 2 svarte jeg: disse arkitektene ville da være som
setterne på slutten hvor de fortsatt var landets sterkeste fagforening tiltross for at computeren sto der klar til å ta over,
de eksisterer ei mer og at det kan se ut som universitet er bundet av konger på haugen i de ulike fakultet som forsvarer sitt
budsjettgrunnlag som presten i kirka sin posisjon ved sekterisme og at der mangler faglige kriterier for optimalisering av
integreringsprosessene, her etterlyst. Det ble presentert at Studentenes Innovasjons Universitet ved NTNU opprettholder innbydelse
til NTNU om få tilbudt tomt på dragvoll til fakultetsbygg. (Studentenes her betyr altså i studentenes interesse, ikke i økonomiske
særinterreser til noe institutt.) Etter møtet purret vi på svar fra Astrid, prorektor for forskning og nyskapning og vi har
også drøftet med Sverre, neste semesters studentrepresentant i styret, flere uavklarte spørsmål til NTNU og vi er glad for
at han forstår og er positiv til at vi bør få tomt tilbudt på Dragvoll, fordi der er i samsvar med etablert policy for NTNU
og at han mener kritikken er sunn. Man skulle tro arkitekter og ingeniører burde være NTNUs valg av eksempel for selvforsvar,
fordi andre fagområder har ekstremt mindre relevans trolig for studentens senere virke. NSD NTNU er fra forrige millenium.
Et bygg 36mx36m og 18m høyt eller 48mx48m og 27m høyt som vist i det flgende kunne vært aktuelt eller om vi får med studenter
nok, 108mx108m skip med student boliger, Munkholmen nummer 2 så å si! Eller alle utgaver i flere prosjekt!
|
 |
|
Ovenstående finnes i Word utgave på førstesiden. Her vil vi kun gjøre en del kommentarer
for å starte debatten, altså ovenstående er personlig debatt innlegg. Spørsmålet om hvorfor NTNU ikke
har den stabilitet som skal til for å integrere det beste av kunnskap relevant for egen vekst, er ikke besvart. Vi har kun
vist en referanseramme svaret kan finnes i. Det med å danne ut personlig integritet, har med velvære, stolthet, integritet
å gjøre og er ut-dannelsens rolle. Når man i stede settes til å lese bunker med bøker med eneste målsetting og tilfredsstille
andre for kun å få gode karakterer og studiepoeng, har man mistet noe av det ærerike i å vokse i utdannelse. Det skaper skam
og ved usikre rammer hvor man er avhengig av å få eksamen, jobb etc. også angst. Uten naturlig og harmonisk samhørighet med
omverdenen oppleves isolasjon og angst påviser Erick Fromm og utreder hvordan mekanismene for tilpasning til samfunnet uttrykker
seg i utviklingen av Hitler Tyskland eller totalitære styrer. Det åpenbare er at når man blir utsatt for slik uekte påvirkning
hele livet, i motsetning til å vokse ved lek, spontanitet, kreativitet og ekte aktiviteter, at man bygger opp en vilje til
å komme i posisjon å være den som bestemmer over andre, ta igjen, bli sadisten i stede for masokisten ved sadomasokistisk
sosial karakterstruktur, som slik skam frambringer. Når universitetet får noe nytt og innovativt skal det derfor kontrolleres,
gjøres om til noe hvor den skapende blir hardt arbeidende økonom som jobber for å tjene penger av sin oppfinnelse, støttet
opp om at når man tar studentenes posisjon i nyskapingsprosessen, utbytter man dem ved mønster påvist. All nyskapningsaktivitet
ved NTNU er basert på å få studentene til å avdekke ideene sine og hvordan man kan tjene penger på dem, og er det motsatte
av trygg støttende assistanse, det hele synes lagt opp enten for å kontrollere eller for å stjele der det går an. Det tr4enger
dog ikke å være noen som bevisst organiserer med den hensikt, janteloven og andre anonyme autoriteter vet man å tilpasse seg,
når man har posisjon ved NTNU. For all del, NTNU har meget gode sider også, er det å håpe, her analyser vi kun ulempene ved
en side og oppfordrer til debatt! Det trolig at utdannelsen
iallefall delvis er relevant for mer enn 1 promille, men vi utfordrer ntnu til debatt her. NTNU har her en fortreffelig mulighet
til å revitalisere sin integritet og æreskode og aspirere mot å bli verdens beste universitet for ordinær utdannelse, ikke
bare en spesialisert skole sekterisk organisert med tendendenser ved sosialkarakterstruktur for svært mange lik sadomasokismen
under andre verdenskrig i nasismens navn. det er troilig mange innen systemet dog som gjør sitt beste og ikke er bitt av bassillene,
trolig like ordinær som forkjølelse og oftest årsak til slik sykdom.
Vi takker Sverre for godt bidrag til debatten og gjengir hans innlegg med mitt svar (etter
stavekontroll) som følger:
Sverre Midthjell
<sverrebu@stud.ntnu.no> wrote:
Jeg kjenner meg over hode ikke
igjen i framstillingen av at NTNU ønsker å stjele studentenes ideer i den hensikt å tjene penger på dem. NTNU jobber i dag
for kommersialisering av ideer blant annet gjennom selskapet TTO, som hjelper ansatte ved NTNU med nyskapning rundt sine ideer.
Når det gjelder ansatte ved NTNU har NTNU en lovgitt rett til å få en del av inntekten fra publikasjoner fra egne ansatte
(se http://www.tto.ntnu.no for mer om dette). For ideer kommersialisert gjennom TTO deles inntekten mellom NTNU, fagmiljøet og forskeren.
Når det gjelder studenter er
ikke lovene akkurat like, men jeg kjenner ikke til at NTNU ha forsøkt å stjele noen studenters ideer til andre formål. Dersom
du kjenner til eksempler på dette hadde det vært interessant å høre om dem.
Jeg deler ikke din oppfatning
av lesing som unyttig for personlig utvikling. En kombinasjon av lesing og faglig debatt tror jeg derimot er svært viktig
for å utvikle kunnskap og intelektuelle egenskaper. Erich Fromm, som du selv henviser til, understreker også individets behov
for forståelse og referanserammer, noe universitetet kanskje har som hovedoppgave å være med å utvikle. Kreativitet kommer
også i mange former, og universitetene har en viktig oppgave i å fremme dette. De er selvsagt ikke 100% effektive, men for
mange tror jeg universitetet som ramme kan være med å fremme mye kreativitet. Dette varierer selvsagt mellom mennesker. Ikke
alle passer inn.
Det som for meg er det store
spørsmålet er hva kvalitetsreformen gjør med de norske universitetene. Vil studenten i større grad bli en "kunde", underlagt
strengere rammer og mindre frihet? Jeg ser mange farefulle utviklingstrekk i utdanningssektoren slik den beveger seg i dag.
Mvh,
Sverre Midthjell
2 juni 2006 svar
ved samme dag som mottatt:
Takker for svar.
Jeg kan godt
gå inn på konkrete eksempler med hensyn til tyveri av studentenes verdier og jeg har politianmeldt NTNU ved det AS som bedriver
AS etablering i samsvar med den lov du refererer til, for den måten de håndterer det hele på. Jeg har vel ikke vist til konkret
tyveri i mitt innlegg, kun det generelle i at studentene settes til å lese bunker med bøker, slik at man blir avhengig av
fagekspertene og at det er disse og noen få som skummer toppen av nyskapning og utvikling, fordi studentene blir satt til
annet og blir støvsugd for ideer. Dette er en slags tyveri i generell forstand ved at de ansatte og etablerte tar den utvikling
som skulle vært dem til del, ved naturlige studier og forskning og aktivitet, ikke splittet og kontrollert ved fagidioti,
spesialisering, bunker med bøker. Om du tror det er støtte man får om man har en god ide, er du naiv, jeg har nemlig fremmet
en del i teknologisk nyskapningsforstand, man blir fortalt at om man skal gjøre suksess, må man jobbe 16 timer i døgnet i
årevis og gjøre forretningsperson av seg! Tar gjerne et offentlig ntnu foredrag om konkrete ting her om du e med å arrangerer
og utfordrer det etablerte. Men denne siden av saken i debatten er kun debattert generelt, ved å påpeke at studenter hemmes
i naturlig utvikling, akkurat som fritt næringsliv innen bolig bygging gjør bolig markedet ekstremt urettferdig, utbytting
seksuelt, økonomisk og ved å gjøre studenter avhengig av uekte verdier, er et tyveri, det er å robbe nasjonen med!.
Når det gjelder modning og
naturlig vekst ved studier for studienes skyld, kan jeg forstå dette i den grad det motsvarer ekte interesser og nysgjerrighet
og i noen grad kan vel studier motsvare det. Men når man ikke har lært å lese etter 9 år på skolen, kan man spørre om ikke
9 år har vært verre for personlig utvikling enn bare å kaste dem bort innen rammene av kidnapping, mobbeorganiseringer, sex
press, etc. og likeledes med de 9 neste årene. Om studiene er bare en promille effektiv i å motsvare effektiv nytte for vekst
i ferdigheter og utdannelse, ja da kan man spørre om ikke NTNU er med å sløse bort livet til folk, sløse bort samfunnsutviklingen
og robbe statskasse for milliarder som nyttes til å kontrollere utviklingen. Om man går inn min side og undersøker alt jeg
har skrevet i lys av dette spørsmålet i generell forstand, vil man se et annet aspekt av debatten en det helt konkrete, som
arkitekt tegninger er konkret og godt eksempel, men også gjelder overført i forhold til det å være avhengig av arkitektene
bak studieoppleggene. Vi deltok med verdens beste ideer for nyetablering i konkurransen om 500 000 kr, se http://team108a.tripod.com/stah , men de insisterte på digital påmelding og ville ikke motta personlig deltakelsen skriftlig altså og i ettertid har
de ignorert å stadfeste hva de har mottatt. vi har ikke hørt noe mer om det, og drøfter også gjerne her om dette ikke er for
å ha organiseringer som kan misbrukes for tyveri.
---------
Var mitt svar
.
Det er helt riktig
at Erick Fromm kan forståes som vist til, men han har også skrevet boken Det Sunne Samfunn, hvis tittel er basert på at det
normale og etablerte kanskje slett ikke er sundt i det hele tatt. Jeg er glad for at Sverre søker positivt etter hva av gode
ting universitetet faktisk motsvarer og har som hensikt og det er vanskelig å ta standpunkt her, også jeg holder spørsmålet
åpent, fordi jeg har ikke kjennskap til de ulike studiene og har ikke til hensikt å utfordre universitetets faglige autoritet
på ulike områder.
All naturlig
nytte av kunnskap er tverrfaglig i større eller mindre grad, når eksperter i team ved NTNU arrangerer debatt heter det at
utfordringen ved å formidle kunnskap er å bygge bå mellom ekspertene og at løsninger er avhengig av eksperter. Men ved effektiv
formidling av kunnskap ved et Integrert Vekst Fakultet vil man kunne finne kunnskap up to date å integrere i problemløsninger
uten å være ekspert eller ha eksperter med, fordi kunnskapen gjøres naturlig tilgjengelig, som tidligere nevnt ved komparativ
forskning studie. Man sammenstiller kunnskap ved at den er gjort tilgjengelig på annen måte og integrerer det beste innen
ulike fagområder i bygging av kunnskaps pyramider, altså ikke på tvers av 2 spesialister, men ved helheten av vitenskap integrert.
Dette gjelder også når man skal løse og definere problem, halve svaret ligger her ved at universitetet samspiller om bygging
av kartverk som også viser ved teknologi hvor langt teknologi kan nyttes og hvor probleme ligger også ved sammenligninger
med andre løsninger. Innovasjon i dag søker ikke ut beste løsning på et problem, det søker ut den som er mest dedikert og
dyktig til å tjene penger på en oppfinnelse, og samfunnet støtter uansett om der kan være et dusin andre måter som mere økonomiske
og teknisk bedre løsninger enn den presenterte. For eksempel sitter jeg her og nettopp har lest ingeniørnytt nr 506-årgang
42 om et nytt elektrisk teppe, hvor det anbefales at staten skal inngå med penger. selv har jeg politianmeldt patentstyret
for å ha ignorert mitt patentkrav, ikke besvart brev med patentsøknad som påkrevd av loven, hvor vi har et teppe på vannet
med, f.eks. undersiden på en båt, med trakter og man tar ut energi både når vannet trenges inn i trakten og opp i tank, traktene
vender nedover, og når bølgene trenkker seg tilbake og vannet renner ut av tanken. Vi har kartamaraner tegnet med slike tepper
mellom skrogene og med høybygg slik at det er svbært tunge skip, som god balast for å motstå bølgene ved inntrengning og der
er mulig å stille høyden på teppet etter bølgehøyde. Om dette er bedre løsning, vet vi ikke sikkert, men trolig så, fordi
optimal utnyttelse av bølgens effekt synes å være oppnåelig. Man kan også tenke seg trakten slik at det presser vannet høyt
opp og man tar vannfallet!
-------------
Hei, vi har utviklet konseptet med ambasadør for studentenes vennskapsuniversitetnettverk videre. 108 ambasadører med 108
vennskapsuniversitet mener vi er en god ide og at disse har delvis disposisjon av et av 108 rom i det nye studentersamfundet
og at vennskapuniversitetstudentnettverket forbereder vudering av vennskapsunivesitetets Integritet, inklusive karakter på
lærerne som det heter.
Videre ved abonnementet og posisjon som redaktør for nyhetsblad som fører debatten har vi meget komplett og ekstremt fortreffelig
prospekt i forhold til mange ting også som flerleddsnettverkskonsept med årlige millioninntekter som reel mulighet. Du er
velkommen til å opprette en studentorganisasjons nettside, nsd har tidligere hatt flere, og føre den påbegynte debatten som
redaktør.
Videre søker vi kontor i forprosjektet og vi har sendt følgende til SiT i dag.
--------
I forbindelse med prosjekt for å bygge nytt studentersamfunn, se
skulle vi gjerne etablere kontor på Dragvoll og Gløshaugen, gjerne med tilgang på kjøkken.
Forberedelse av vegetarisk og sundt kosttilbud like med, kunne vi tenke oss, etablert som tilbud, da SIT sitt vegetartilbud
er ved ikke vegetarisk kjøkken og ofte med ikke vegetarisk tilbud introdusert som vegetarkost.
Videre vil et 24 timers tilbud være tenkelig med tilgang til sunn kost som solbærtoddy, urtete, knekkebrø med brunost
og gjerne i ntnu konferansestil med frukt og grønt, etc, enkle ting, lett tilgjengelig, for en rimelig penge. Vi ser for oss
muligheter for 24 timers og betalt studentkoordinator for slikt og som vi snakket om med skikkelig tilbud på enkle printoppdrag
i farver og med mye av gode tilbud som finnes ved enkel teknologi tilsluttet det hele. Slik kan vi ha et koordinerende kontor
som betaler seg selv, iallefall om SIT og NTNU samspiller med oss her, som vanlig ved studentorganisasjoner. Om universitetet
samtidig fjerner alt av ulovlig reklame og dårlig kost som cola, sjokolade ol. ved automater, vil vi kunne cdrive lønnsomt
med!
Vi innbyr SIT til å samspille med oss og vi kommer gjerne tilbake med mere praktiske rammer for organiseringen. Ikke
gå ut å stjel vårt initiativ, samspill med oss, vi vet best hvordan organisere dette, og ved kun å organisere vår egen virksomhet
med.
Studentenes Innovasjons Universitet er en humanitær stiftelse sammen med Norges Student Demokrati NTNU.
------------
Det generelle tyveriet mot studentene generelt er mer basert på at NTNU studenter, for eksempel ved arkitektlinjen, må
ved studielån og skatt betale for NTNUs budsjett resten av livet og med å nytte mange år av livet til noe untyggig, dette
er dobbelt betaling for rutiner en komputer kunne gjort bedre trolig, i forhold til den jobbposisjon det innebærer og som
de selv må betale for uekte verdier, tillater de seg å ta betalt grovt av andre for ting som kunne vært organisert ekstremt
billigere og med mere tidsbehov en rasjonell organisering om der var fri konkuranse og ikke monopol på å gjøre arkitekt tjenester.
50 000 må man kanskje betalre for å sende inn byggesøknad , mens komputerprogram kunne gjort jobben for hundrelapper, eller
en sekretær med få ukers utdannelse til annen lønn. Det viktigst er tyveri av tid og fokus, mange års studier som kontroleres,
men mulighetene til å skape noe på toppen mister man fordi man må lese til eksamen og mulighetene til nyskapning kontroleres
av professorene og etablerte firma som samspiller med byråkratiet om å gjøre dt vanskelig å starte nytt! I hvilken grad det
er tyveri eller bare ubalanse i justeringer er vanskelig å si, innstilling av et studie er som å stille inn tv med farver,
fokusering ol., det gjelder å treffe så det blir skarpt. Årsaken til at universitetet ikke har tilpasningsdyktighet ved å
integrere det beste av kunnskap for å optimalisere integrerings prosessene kan synes som som tredelt:
1. Manglende ekte stabilitet, autoritet og fleksibilitet ved sosial karakterstruktur basert på uekte autoritet og bare evne
til å leke når de kan dominere
2. Der er ingen etablert fagorientering og universitetets utvikling begrenses av budsjetter og hvem som er valgt
til å lede institutt og fakultet, hvor kun eget budsjett og fagkompetanse som gir dette er relevant.
3. ledelsen fungerer på vaktmeasternivå (f.eks. NTNU brukte millioner av kr på enhetliggjøring av NTNU Dragvoll og Gløshaugen,
hvor gruppe av proffesorer er enige med, ingen faglig enhetliggjøring, det er på vaktmesternivå) )og ikke med faglige kriterier
integrering av universitetets helhet og ledelsen er politisk orientert i forhold til å innynde seg hos de som bevilger dem
milliarder og avhengig av fagledelsen i de ulike fakultet med hensyn til ledelsens faglige autoritet.
NTNU og SINTEFs internasjonale konferanse med over 900 deltakere blandt dem verdens beste fagfolk på området
er over. Ikke en eneste integrert strategi er annonsert produktet av de ledende fagfolksmøte og integrerte kompetanse. Trolig
var der intet integrert, ingen helhetlig strategi, kun et møtepunkt hvor de ulike isolerte løsninger ble drøftet og folk møttes.
Om dette er totalt verdiløst vet vi ikke, men det var styrt av krefter som selv sier de har mer enn et dusin løpende internasjonale
forretningsanliggender pågående, nemlig SINTEF, som slik burde være inhabil og uegnet til å lede et møtepunkt for å fremme
noe nytt og det siste og beste, de enda ikke har økonomisk utbytte av og dermed er i økonomisk konkuranse med. Fordi fagfolkene
som deltar og arrangerer får sine budsjett fra at de synes å være løsningen på de faglige utfordringer her. La oss bare anta
at vi har den komplette og desidert beste løsningen på hele problemet med drivhuseffekten, slik at konferansens hensikt med
å motvirke global oppvarming, drivhuseffekten, ikke lengere har noe poeng. Konferansen ble fastlagt for et år tilbake og drøfter
derfor gårsdagens problematikk basert på de budsjett fagfolk har greid å reist for disse, noe i konkurranse med disse budsjett
og økonomiske interesser som de SINTEF enda til annonserer selv de har, viser at dette var ikke en vitenskapelig eller miljøvern
konferanse, men en fagforeningskonferanse for å ivareta faginteresser, ikke verdens, nasjonenes, folks eller studenters interesser,
men fagfolkenes. Dette er bare en side av virkeligheten vi tar. Fordi det er en parallell til alle fagmiljø i universitetssammenheng
ved NTNU. Konferansen ble slik presentert:
The aim of this conference is to
provide a forum for the discussion of the latest advances in the field of greenhouse gas control technologies. The Greenhouse
Gas Control Technologies (GHGT) conference series has established itself as the foremost conference bringing together the
international community to discuss greenhouse gas control technology issues. This series of conferences strives to promote
international research and development collaborations and to encourage an exchange of ideas on future directions in this field.
Chairman
Nils A. Røkke fikk melding URGENT ghgt-8.no og tilbud om foredrag I løpet av konferansen om løsningen
på problemet med drivhusgasser. Innbydelsen til samspill om å presentere en løsning som kan fjerne problemet med drivhuseffekten
ble ignorert. Vårt initiativ er så ekstremt viktig og NTNU SINTEF konferansen så helt sekundært i denne sammenheng at vi ønsker
ikke å gjøre noe poeng i forhold til vårt initiativ. Men i forhold til debatten om NTNUs integritet har vi her et interessant
eksempel på hvordan et fagmiljø blir korrumpert og taper sin verdi. http://team108a.tripod.com/id29.html
Vi vil gjøre et poeng av at drivhusgassene bør bort snarest mulig uavhengig av problemet med global oppvarming fordi
de er ubalanse i økosystemet og f.eks. oksygenbalansen er vital og er forstyrret ved produksjonen av ozon og ingen vet helt
hva som gjør dens stabilitet. Vi sier ikke konferansen ikke hadde en verdi i seg selv. Den har bare ikke den verdi samfunnet
skulle betale for og fremme fordi det representerer sinke av de virkelige løsninger, det binder ressurser også menneskelige
og gir inntrykk av at det de fokuserer på er det ledende. Mens det er åpenbart at vår løsning er mer det som trengs og om
den er bare 10% så effektiv som antatt……….. Dhananjaya Rajananand <rajananda108@yahoo.com>
skrev:
Ved NTNU og SINTEF gies det i disse dager en internasjonal konferanse med tema
Grennhousegas control, altså for å nmotvirke global oppvarmingog med nesten 1000 deltakere av verdens
fremste eksperter. Ledelsen ignorerer at der eksisterer en løsning på global oppvarming med brainstorming ved NTNU siste år
også. Vedlagt er presentert siste tilpasninger av vår patent, men ikke kalkulert. Hver vil sikkert kunne betale seg selv ved
ekstrenm energiproduksjon ved oppsuging av luft ved havnivå.
Er dermed konferansen på NTNU ren idioti, trenger vi da gjøre noe med CO2 mm. Det er åpenbart ikke
et drivhusgassproblem som før, men da oksygenballansen på 21% er ekstremt viktig og man ikke kjenner hva som gjør den og når
ozonlaget er forstyrret med minket produksjon av denne oksygen, er det ekstremt viktig å fjerne alle unødige og forstyrrende
påvirkninger og tilstrebe nærmest mulig ikke å påvirke vår naturlige verden og dens økosystemballanser.
Aviser ol. må gjerne denne uken fritt gjentrykke vedlagte worddokument om vår hjemmesideadresse opplyses
samtidig.
Solution to Global Warming please, see encloseed word document!
Dhananjaya Rajananand <rajananda108@yahoo.com> wrote:
Yours Sincerely (mvh) Rajananand Dhananjaya postboks /
P. O. Box 22, 7400 Trondheim, Norway http://team108a.tripod.com This following page is presenting my chance of name
from Stein Roar Andersen to R. Dhananjaya in 2004 according and in respons to the local newspaper in Trondheim half a page
report: http://padma1008.50megs.com/contact.html World Constitution Fund, also known as World Peace Fund by the Constitution
of World Peace, President Rajananand Dhananjaya P. O. Box 22, 7400 Trondheim Norway Account in Sweden by the bank; Foreninngssparbanken
AB Åre account number 7887-13-09952 (kontonummer ref.) IBAN SE6580000000078871309952 (adress) BIC/SWIFT SWEDSESS We
shall be grateful to receive a donation, please, be free to send a contribution to the above account. A E-subscription for
one year on my personal Global Times Weekly Newsletter costs only 1 kr each that is 52 kr Swedish or Norwgeian, NOK or SEK,
and an apllication may be sent the account with your emailadress, too!
Do you Yahoo!? Get on board. You're invited to try the new Yahoo! Mail Beta.
Yours Sincerely (mvh) Rajananand Dhananjaya postboks
/ P. O. Box 22, 7400 Trondheim, Norway http://team108a.tripod.com This following page is presenting my chance of name
from Stein Roar Andersen to R. Dhananjaya in 2004 according and in respons to the local newspaper in Trondheim half a page
report: http://padma1008.50megs.com/contact.html World Constitution Fund, also known as World Peace Fund by the Constitution
of World Peace, President Rajananand Dhananjaya P. O. Box 22, 7400 Trondheim Norway Account in Sweden by the bank; Foreninngssparbanken
AB Åre account number 7887-13-09952 (kontonummer ref.) IBAN SE6580000000078871309952 (adress) BIC/SWIFT SWEDSESS We
shall be grateful to receive a donation, please, be free to send a contribution to the above account. A E-subscription for
one year on my personal Global Times Weekly Newsletter costs only 1 kr each that is 52 kr Swedish or Norwgeian, NOK or SEK,
and an apllication may be sent the account with your emailadress, too!
Yours Sincerely (mvh) Rajananand
Dhananjaya postboks / P. O. Box 22, 7400 Trondheim, Norway http://team108a.tripod.com This following page is presenting
my chance of name from Stein Roar Andersen to R. Dhananjaya in 2004 according and in respons to the local newspaper in Trondheim
half a page report: http://padma1008.50megs.com/contact.html World Constitution Fund, also known as World Peace Fund
by the Constitution of World Peace, President Rajananand Dhananjaya P. O. Box 22, 7400 Trondheim Norway Account in Sweden
by the bank; Foreninngssparbanken AB Åre account number 7887-13-09952 (kontonummer ref.) IBAN SE6580000000078871309952
(adress) BIC/SWIFT SWEDSESS We shall be grateful to receive a donation, please, be free to send a contribution to the
above account. A E-subscription for one year on my personal Global Times Weekly Newsletter costs only 1 kr each that is 52
kr Swedish or Norwgeian, NOK or SEK, and an apllication may be sent the account with your emailadress, too!
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
 |
 |
Vi innbyr til debatt og til å støtte debatten med sponsorgaver slik at vi kan utvikle siden og ansette
sekretær til å adminstrere en side uten reklame! Vi har et ukentlig nyhetsbrev som også kan skreddersyes for de ulike debattene
som reises. F.eks. innbyr vi studentene til å vurdere sine spesielle studier og utfordre sine professorer og lærerer til debatten
med for å undersøke i hvilkengrad studietilbudet har høy integritet, eller kan det som arkitektene etter mange års studie
bli erstattet av et pcprogram. Vi synes alle universitet skulle ha 108 vennskapsuniversitet og søker flere Vennskapsuniversitetsambasadører
med beherskelse av ulike språk og gjerne naturlige interesser i en verdensdel, inntil 108 ambasadører. Organisere besøk fra
og til vennskapsuniversitetet eller universitet som kan være aktuelle og gjerne avstemning ved rent demokrati ved Global Student
Union om valg, om der er flere kandidater eller om et universitet f.eks. ved studentorganisasjon om å bli vennskapsuniversitet,
uten å ha gjennomført valg blandt studentene. for de som ønsker å være redaktør for et nyhetsblad for å føre debatten innen
et område av forskningen inn i universitetenes integritet,er der et E-kurs som koster 65 kr og likeså for de som ønsker å
starte omfattende forretning som selvstendig næringsdrivende ved Global Times nyhetsbrevorganisering er der et E-kurs til
65 kr. Reelle muligheter for å gjøre millioninntekter er der for den dyktige og ved deltid noen timer i uken og også å utvide
med nettverkssalgsorganiseringer, eget aksjeselskap etc.
Grunnabonnementet Global Times Weekly Newsletter E-subscription er i utgangspunktet fritt, det koster
intet, det er om man bestiller samtidig spesielle artikler og spesialutgaver hvor andre er redaktør, at det koster litt ekstra
for det man bestiller.
Nyhetsbrevet kan kanseleres når som helst selvsagt og epostlisten over abonnenter gies ikke ut. En
viktig verdi er å gi råd til hva som er interesant stoff å bestille i forhold til redaktørs kompetanse og spesialinteresser
og der vil være mulig å bestille informasjon fra uke til uke om ulike temaer. Grunnlovrett i Norge, debatten om norske universiteters
integritet og det norske skolevesen likeså, Optimal Helse, Universell religion, Trancendental Yoga er tema redaktøren er ekspert
på og som er utenfor det helhetsvitenskapelige foretagendet. Her vil være mulig å bestille artikler, bøker, magasin ol også
fra områder utenfor eget i forhold til personlige interessr eller foretagendet.
|
|
|
|